Oslos klimabudsjett som styringsverktøy

Klimabudsjettet er integrert i Oslo kommunes ordinære budsjettprosess og følger samme årshjul som det økonomiske budsjettet. Dette sikrer at klimahensyn vurderes på lik linje med øvrige samfunnsoppgaver i kommunens strategiske og økonomiske planlegging. Budsjettprosessen er toårlig, hvor budsjettet utvikles i år 1 og det rapporteres på gjennomføring i år 2.

Den årlige budsjettprosessen starter med at det sendes ut et budsjettrundskriv fra Byrådsavdeling for finans (FIN) til byrådsavdelinger, etater, foretak og bydeler. Budsjettrundskrivet fastsetter rammer og føringer til virksomhetene for arbeidet med å utarbeide neste års budsjett og økonomiplan. Klimaarbeidet inngår som en av føringene i dette budsjettrundskrivet.

Oslo kommune har to budsjettkonferanser...

Kommunens virksomheter utformer sitt forslag til økonomisk budsjett, hvor deres arbeid for å nå klimamålene skal inkluderes. Dette inkluderer virksomhetenes tilleggsforslag, en søknad om økt ramme for aktivitet som ikke kan dekkes over ordinært budsjett. 

Når byrådets budsjettforslag legges frem for bystyret, behandles klimabudsjettet sammen med det økonomiske budsjettet. Det er bystyrets endelige vedtak i desember som fastsetter hvilke tiltak og virkemidler som skal inngå i det påfølgende årets klimabudsjett. 

Tildelingsbrev sendes fra byrådsavdelingene til sine underliggende etater og foretak mot slutten av året, og er en del av den overordnede styringsdialogen i kommunen. Tildelingsbrevet viser til oppgaver etater og foretak skal levere på, inkludert virkemidler i klimabudsjettet. 

Klimaetaten er ansvarlig for de faglige underlagene til klimabudsjettet. Dette inkluderer to budsjettinnspill, utkast til Sak 1 (klimabudsjettet) og et teknisk vedlegg til klimabudsjettet. 

Klimaetatens første budsjettinnspill leveres i februar og inngår som et faglig underlagt til Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) til rammekonferansen. Faggrunnlaget viser hva kommunen bør gjøre i inneværende budsjettprosessen for å nå klimamålene i 2030, sett opp mot dagens situasjon og hvor vi er på vei. Dette inkluderer forslag til styrking av eksisterende virkemidler, forslag til nye virkemidler og arbeid som bør igangsettes. Klimaetaten løfter i dette innspillet de viktigste punktene som politisk ledelse og byrådsavdelingene bør ta stilling til. Innspillet bearbeides av MOS og inngår som et underlagt inn i Rammekonferansen. MER? Virkemidlene diskuteres i budsjettkonferansen for at de skal følges opp med nødvendige økonomiske rammer og prioriteringer for å realisere tiltakene. 

Klimaetatens andre budsjettinnspill: Til salderingskonferansen (andre budsjettkonferanse), på starten av høsten, skal kommunens virksomheter levere sitt endelige forslag til økonomisk budsjett og innspill til klimabudsjett, inkludert tilleggsforslag. Tilleggsforslag er forslag til nye bevilgninger til arbeid som etatene ikke har rom for å gjennomføre med eksisterende ramme. Klimaetaten overleverer endelig utkast til klimabudsjett og vedlegg til Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS). I leveransen er en prioritering av virksomhetenes tilleggsforslag basert på hvor viktige forslagene er for klimamålene. Byrådsavdelingen tar endelig forslag til klimabudsjett inn til salderingskonferansen. 

Utarbeidelse av Sak 1 (klimabudsjettet) og tilhørende teknisk vedlegg….

Rapporteringsindikatorer…

Denne strukturen gjør klimabudsjettet til et levende og dynamisk verktøy, som kan justeres i takt med ny kunnskap, endrede rammebetingelser og resultater fra tidligere års innsats. Integrasjonen av klimaarbeidet i budsjettårshjulet sikrer at ansvaret for klimaarbeidet ikke behandles isolert, men inngår i den helhetlige styringen av Oslo kommune.