Size: large
Type: image

I forslaget som nå er på høring er det åpning for at lokale myndigheter og konsesjonsmyndigheter for energi og vassdrag kan gi unntak fra forbudet og bygge ned myr bit-for-bit, dersom interessene veier tyngre enn hensynet til klima og miljø. Klimaetaten mener dette gir for stort handlingsrom for skjønnsmessige vurderinger.
– Myrene er våre grønne banker. De lagrer karbon i tusenvis av år, samtidig som de demper flom og gir liv til et rikt mangfold av arter. Hvis vi bygger dem ned, mister vi både en klimabuffer og en naturressurs vi ikke kan erstatte. Derfor må forbudet mot nedbygging av myr utformes effektivt og med snevre unntak. Inngrep i myr bør bare tillates dersom det kan begrunnes i samfunnskritiske behov, sier Sørensen.

Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten i Oslo kommune
Bakgrunnen er at summen av mange små og store inngrep i myr gir store utslipp og tap av natur. Etaten mener derfor også at bestemmelsen må sikre at unntak fra forbudet alltid følges av kompenserende tiltak, som for eksempel myrrestaurering.
Myrens rolle i klimaarbeidet
Myrer er blant de mest verdifulle naturtypene vi har. De lagrer enorme mengder karbon, demper flom og bidrar til å bevare et rikt naturmangfold. Norske myrer inneholder anslagsvis 950 millioner tonn karbon. Hvis dette slippes ut til i atmosfæren, tilsvarer dette mer enn EUs klimagassutslipp i 2023.
Oslo har i snart ti år restaurert myrer i våre skoger. Siden 2017 har kommunen restaurert over 560 dekar myr, med flere prosjekter planlagt for årene fremover. Resultatene har ikke latt vente på seg. På myrene har planter og dyreliv vendt tilbake med alt fra amfibier til insekter, fugler og dyr som er avhengige av myrene til gitte årstider. De gir også et viktig bidrag til å magasinere vann når det regner.
All myr må omfattes
Klimaetaten støtter at forbudet skal gjelde all myr – uansett dybde. Grunne myrer, som særlig ligger i fjellet, har stor betydning for både karbonlagring og biologisk mangfold. En dybdegrense på 30 cm, slik departementet har vurdert, vil utelate nærmere 30 prosent av norske myrarealer og dermed sterkt svekke forbudets effekt. Bygging av fritidsboliger står for en stor del av den planlagte utbyggingen av myr, og hytter i fjellområder er ettertraktet.
Klimaetaten ønsker at regjeringen og Stortinget følger opp stortingsvedtaket fra 2023, der målet var å reelt redusere nedbyggingen av myr. – Skal vi nå våre klimamål og ta vare på naturen, kan vi ikke ha et lovverk som åpner for skjønnsmessige unntak som undergraver formålet. Vi trenger et lovverk som bevarer myr tydelig og effektivt, understreker Heidi Sørensen.
Les også: Kan vi drive skogen på en måte som er bra for både klima og natur?
- Karbonlager: Norske myrer lagrer rundt 950 millioner tonn karbon – tilsvarende 3,5 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter. Det er mer enn totale utslipp fra EU i 2023.
- Når myr bygges ned eller dreneres, slipper karbonet ut i atmosfæren.
- Klimatilpasning: Myr holder på vann og fungerer som en naturlig buffer mot både flom og tørke. De kan også bremse spredning av skogbrann.
- Naturmangfold: Over 600 arter på rødlista er avhengige av våtmark, og mer enn halvparten av disse er truet. Tap av areal er hovedårsaken.
- Uerstattelig natur: Det tar flere tusen år å bygge opp en meter torv. Når myr først bygges ned, er den tapt på menneskelig tidsskala.