– Nei, det er ikke lov!

En liten barnehånd som forsiktig slipper en stein ned i en kum, blir straks stoppet av en annen liten kompis. I Margarinfabrikken barnehage på Bjølsen er barnehagebarna fullt klar over hva steiner i kummene kan føre til:

– Det kan svømme over, sier en av guttene.

Barn ved en kum i Margarinfabrikken barnehage. Klimarisiko

Stein i kum - morsom lek - men ikke så bra for overvann.

Elise Øyjordet og Eirik Iversen fra Oslobygg KF følger med, og tar en titt ned i kummene. De er på befaring for å kartlegge klimarisikoen til Oslo kommunes bygninger, og overvann er noe de spesielt ser etter.

– Det er det som er leken, ja, sier Elise Øyjordet og smiler til guttene.

I en av kummene har de kanskje funnet årsaken til noe av overvannet som ofte blir et problem ved ett av inngangspartiene. For selv om barnehagebarna vet at det ikke er lov, det er jo så gøy likevel.

Under risten i kummen er det nemlig små plastspader som er sluppet ned, og som tetter kummen.

På leting etter klimarisiko

– Vi har først sittet på kontoret og sett hva som er meldt inn i avvikssystemet til Oslo kommune, og sett over kommunens planoversikt. På den måten får vi en grov oversikt over hvilke utfordringer en eiendom kan ha, sier Eirik Iversen. Nå er de to sommervikarene ute for å se om kart og terreng stemmer.

– Det er en rekke naturfarer som er relevante å kartlegge, men innenfor ring 3 er det særlig overvann og temperatur vi har fokus på, sier Elise.

Det er en utfordring at det er mange harde flater i Oslo. Mye asfalt og lite vegetasjon gjør at vann ikke dreneres bort fra bygningene.

– Vi er helt avhengig av å dra ut på eiendommene og se hva som faktisk er problemet, og snakke med vaktmester og driftsansvarlige, sier Eirik mens de tar bilder av området.

Systematisk kartlegging

Oslo kommune har laget en kartleggingsveileder som skal gjøre det enklere å se hvor godt bygningene er rustet til et endret klima. For å se hvilke klimarisikier Oslo kan stå overfor, har de tatt utgangspunkt i EUs taksonomi og de klimarelaterte naturfarene som er gjengitt der.

Veilederen er utarbeidet for å kartlegge behovet for klimatilpasningstiltak på våre eiendommer, sier Bodil Motzke, avdelingsleder i OsloBygg KF. Den er blitt til med støtte fra Miljødirektoratets tilskuddsordning for klimatilpasning.

Bodil Motzke, Oslobygg KF, klimarisiko

Bodil Motzke er avdelingsleder i OsloBygg KF.

Opp gjennom årene har Oslo opplevd flere oversvømmelser ved styrtregn, og kommunens bygninger har også blitt rammet. Motzke forteller at det er noen utfordringer som er enklere å forstå enn andre.

– Overvann, for eksempel, er lett å sette seg inn i, fordi oversvømmelser blir så synlige.

Utfordringer med høye temperaturer i en skolegård, kan være vanskeligere å sette seg inn i. Det å planlegge for skygge i en skolegård, når klimaendringene gjør at vi får høyere temperatur, er likevel viktig.

Tiltak som virker!

Vi går videre til Voldsløkka skole, i den andre enden av parkanlegget på Voldsløkka, hvor gode tiltak for overvannshåndtering er etablert.

Denne skolen er helt ny, og uteområdet er designet for nettopp å unngå overvann, forteller Motzke:

– Her på Voldsløkka er det laget små øyer i skolegården, med grønne «vollgraver» rundt lekeapparat og sitteplasser, som skal ta unna vannet, sier Motzke.

Her er tanken at trær og busker i vollgravene vil lage skygger etter hvert som de vokser seg store.

Under den ene broen over til «øya», ligger en forhøyet kum. Hvis vannet går over denne, går det i rørsystemet og man vil risikere oversvømmelser i kommunens rørsystem.

Forhøyet kum ved Voldsløkka skole

Forhøyet kum skal hindre overbelastning av rørsystemet.

– Det er viktig at vi har kunnskap om aktuelle naturfarene for området, slik at vi kan gjøre gode forebyggende tiltak. Denne kartleggingen vil være en start av den kunnskapen vi trenger, sier Motzke

Å kartlegge klimarisiko er viktig for Oslos klimaarbeid

– Å forstå hvilke klimautfordringer kommunen har, er viktig for å sette inn riktig tiltak, sier Linn Marie Hemberg, klimarådgiver i Klimaetaten i Oslo kommune.

Linn-Marie Heimberg, klimarådgiver i klimaetaten, Oslo kommune

Linn-Marie Heimberg er klimarådgiver i Klimaetaten i Oslo kommune

Klimatilpasning har blitt mer og mer viktig nå som vi ser konsekvensene av klimaendringene med mer styrtregn og høyere temperaturer.

– Dette handler om å gjøre byggene våre mer klimarobuste, sier Heimberg.

For å bli en klimarobust by er det viktig at også bygg og uteområder tar hensyn til klimaendringene, og forebygger skade der man kan. Vedlikehold er et viktig klimatilpasningstiltak.

– Kartleggingsverktøyet bidrar til å kartlegge hvilke utfordringer byggene er utsatte for og prioritere hvilke bygg det er viktigst å ta tak ved å gi en score, sier Heimberg.

Kartleggingsveileder for klimatilpasning

Klimaetaten har bidratt til veilederen ved å søke om midler fra Miljødirektoratets tilskuddsordning for klimatilpasning sammen med Oslobygg.

Miljødirektoratets tilskuddsordning skal fremme arbeidet med klimatilpasning i kommuner ved å bidra til økt kunnskap om hvordan klimaendringene berører kommunene, og hvilke tiltak som må iverksettes for å møte klimaendringene.

Veilederen kan benyttes av alle som forvalter bygg og eiendom for å gjøre de robuste i møte med et endret klima.

  1. Vurdering av hvilke naturfarer som kan utgjøre vesentlig risiko for bygninger og eiendommer i Oslo. Dette gjøres i kapittel 2 i denne veilederen og aktuelle naturfarer oppsummeres i kapittel 2.5.
  2. De aktuelle naturfarene utgjør en sannsynlighet og konsekvens for en eiendom. Den fysiske klimarisikoen = sannsynlighet * konsekvens. Kapittel 3 i denne veilederen beskriver hvordan indikatorsystemet er bygget opp for å indikere den fysiske klimarisikoen.
  3. Sannsynligheten for om naturfaren har betydning for en eiendom defineres ved bruk av indikatorsystemet.
  4. Konsekvensen av en naturfare er gitt som forhåndsdefinerte økonomiske verdier, slik at naturfarenes betydning kan vektes opp mot hverandre. Verdiene som er benyttet for konsekvenser i indikatorsystemet er gitt i veilederens vedlegg 1.
  5. Eiendommens totale fysiske klimarisiko og fysiske klimarisiko per naturfare er gitt av oppsummeringen i indikatorsystemet. Den indikerte fysiske klimarisikoen skal kunne benyttes for en grov porteføljeprioritering og som utgangspunkt for videre utredning.