Klimastrategi for Oslo mot 2030

Sammendrag

Klimamålene til Oslo

Økonomiske og administrative konsekvenser

Satsingsområde 15, klimaledelse: Nasjonalt samarbeid

Oslo kommune skal samarbeide tettere med stat, region og andre storbyer for å sikre at vi blir en nullutslippsby som er rustet til å takle de klimaendringene som kommer

Oslo kommune er avhengig av staten både for å ha tilstrekkelig handlingsrom til å gjennomføre egne tiltak og fordi statens tiltak og virkemidler i svært stor grad påvirker Oslos klimagassutslipp. Tilsvarende er klimaløsninger og resultater i Oslo og andre kommuner avgjørende for oppnåelse av våre nasjonale klimamål. Et nært samarbeid om utvikling av nødvendige rammebetingelser og utstrakt erfaringsutveksling er derfor nødvendig.

Som beskrevet i omtalen av Oslos klimamål (kap 2.2.2) vil oppfyllelse av ni konkrete klimamålsetninger på nasjonalt nivå gi svært viktige bidrag til Oslos måloppnåelse i 2030. Oppfyllelse av disse ni nasjonale målsetningene krever at det innføres nye eller forsterkede nasjonale virkemidler. I Granavolden-plattformen varslet regjeringen at den vil lage en ny utredning av tiltak og virkemidler for å nå klimamålene. Dette utredningsarbeidet bør Oslo følge nøye.

CO2-avgiften er det enkeltvirkemiddelet som har bidratt mest til reduserte klimagassutslipp i Norge, ifølge Norges nasjonale rapportering til FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Staten bør vise konkret hvordan avgiftssystemet kan brukes for å nå målet om halvering av transportutslippene innen 2030. Dette målet, og herunder målet om 100 prosent salg av personbil og lette varebiler med nullutslippsteknologi i 2025, vil trolig ikke kunne nås uten vesentlig økt CO2-avgift og økte kjøpsavgifter for fossile personbiler. Samtidig vil støtteordninger gjennom bl.a. Enova måtte spille en stor rolle for innfasing av nullutslippsteknologi til tyngre kjøretøy

Mange av de nasjonale klimamålsetningene vil også kreve bruk av kommunale virkemidler. En viktig oppfølging av de nasjonale føringene vil derfor være å avklare hvordan stat og kommune skal samhandle om gjennomføring, og at Oslo kommune deretter tar sin del av ansvaret gjennom årlige budsjetter og andre styringsdokumenter.

Regionalt samarbeid er også sentralt for måloppnåelse. Særlig er dette viktig innen områder som avfall og mobilitet. Akershus fylkeskommune (AFK) har på samme måte som Oslo svært ambisiøse mål for transportsektoren og vedtok i desember 2018 at Osloregionen skal bli verdens første hovedstadsregion hvor all transport er utslippsfri innen 2030.

Samhandling mellom statlige, regionale og lokale beslutningsprosesser bør styrkes. Dette gjelder særlig områder der forvaltningsnivåene har delt ansvar eller stor gjensidig påvirkning, som areal- og veiforvaltning. Samtidig er samarbeid mellom forvaltningsnivåene nødvendig for å finne løsninger på komplekse styringsutfordringer der dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige. Gjennomføring av tiltak blir også mer kostnadseffektive hvis stat og kommune har felles politikk og drar i samme retning.

Under de ulike satsingsområdene i denne strategien er det pekt på flere områder for samarbeid som bør prioriteres framover. Samarbeid både med omkringliggende kommuner, fylke og staten vil styrke innsatsen og gjøre det lettere å lykkes. På noen områder er dette samarbeidet en forutsetning.

Gjennom ny byvekstavtale og Oslopakke 3-samarbeidet skal partene i fellesskap, i tråd med eksisterende planer, sikre nødvendige investeringer i kollektivinfrastruktur. Trafikantbetalingssystemet gir også vesentlig bidrag til trafikk- reduksjon og utslippskutt. Systemet bør videreutvikles slik at det blir et enda mer treffsikkert klimavirkemiddel.

Innretningen av ny Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033 påvirker Oslos måloppnåelse av klimamålene direkte. NTP kan, hvis den innrettes riktig, bidra til at Oslo når klimamålet for 2030 og at kostnadene for kommunen reduse- res. NTP kan også, hvis den ikke blir riktig innrettet, hindre at Oslo når sitt klimamål. NTP kan potensielt føre til at Oslo låses inn i løsninger som medfører fossile utslipp i 2030, og dermed øker kostnadene for måloppnåelse. Oslo kommune må jobbe for at NTP bidrar til at Oslos klimamål kan nås. Det bør jobbes for tettere sammenhenger mellom klima- og transportpolitikken, og for at NTP prioriterer prosjekter på bakgrunn av klimahensyn.

Samferdselsdepartementet har vedtatt en ny styringsmodell for Nasjonal transportplan (NTP). Det opprettes en ny politisk kontaktgruppe mellom KS, fylkeskommunene, Sametinget og de største bykommunene, og åpnes for større involvering av politisk nivå tidligere i prosessen. Framover vil dette være et viktig forum for å fremme saker som er viktige for Oslo i transportsammenheng. Ledelsen av fagutredningene til ny NTP ble 1.1.2019 flyttet fra transporte- tatene til Samferdselsdepartementet. Tradisjonelt holdes faglige utredninger ute i etatene for å sikre faglig uavhen- gighet fra politisk ledelse. Det er viktig at NTP arbeidets faglige integritet ivaretas også med ny organisering og at det sikres full åpenhet om de faglige vurderingene i utarbeidelse av forslag til ny transportplan.

Når staten skal gjennomføre større investeringsprosjekter som bygging av vei og jernbane, utarbeides det konsept- valgsutredninger (KVU) der flere ulike alternative løsninger vurderes. Byrådet mener at når slikt arbeid skal startes, må det legges inn som premiss at de utredede konseptene må tilfredsstille statlige klima- og miljømål samt målene for vertskommunen. Enkelt sagt: Når staten skal vurdere å sette i gang prosjekter i Oslo framover, så må det sikres at prosjektet ikke bidrar til klimagassutslipp i bygge- eller driftsfase.

Oslo og Viken bør utvikle et tett samarbeid om utbygging av infrastruktur for fornybare drivstoff. Samarbeidet kan også utvikles til å gjelde større deler av Norge for å etablere et nettverk av fyllestasjoner og ladepunkter.

Det er videre behov for samarbeid med staten for å sikre overgang i godstrafikk fra vei til bane og sjø, og for å fasili- tere overgangen til klimavennlige løsninger også for transport på vei.

Det blir også sentralt å utvikle standardiserte løsninger for lading av busser. Regjeringen fastslår i sin plattform at Norge skal være en pådriver for å utvikle europeiske standarder for ladeløsninger for busser. Oslo bør også være en pådriver nasjonalt og internasjonalt for slike ladeløsninger, for å sikre felles standarder og ukompliserte overganger mellom bussoperatører.

Regjeringserklæringen går også inn for å forby bruk av mineralolje til byggtørk og byggvarme fra 2022 og legge til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025. Begge punktene er i tråd med Oslos politikk og er eksempler på at Oslo er en utviklingsarena for det som senere blir nasjonale virkemidler. Felles virkemidler gir grunnlag for samarbeid og gjør det lettere å nå målene.

Oslo etterspør utslippsfri bygge- og anleggsvirksomhet, og foreslår også reduksjon av forbruksbaserte utslipp som et eget satsingsområde. Innsatsen skal bidra til at produsenter av anleggsmaskiner utvikler utslippsfrie alternativer. Produsenter av byggematerialer og andre varer og tjenester med stort klimafotavtrykk må utvikle og tilby mer klima- vennlige alternativer. Kraften i en mer klimavennlig etterspørsel ligger i volumer. Det er avgjørende at flest mulig private, statlige og kommunale innkjøpere slutter opp om denne tilnærmingen. Mål og krav i anskaffelsesprosesser bør utvikles i dialog med andre myndigheter og private aktører. Felles mål og krav gir økt forutsigbarhet og reduserer overgangsrisikoen for berørte bedrifter.

Storbynettverket skal brukes aktivt for å samordne og fremme byenes interesser overfor statlige myndigheter. Dette er særlig aktuelt innenfor mobilitetsområdet og for å fremme rensing av CO2 fra avfallsforbrenning, men kan også gjelde på flere andre områder. Storbynettverket kan brukes både til å fremme felles krav om statlige tiltak og virke- midler, økonomiske bidrag og videreutvikling av kommunens hjemmelsgrunnlag for å stille klimakrav.

Byrådet vil:

  • Styrke samarbeidet med regjeringen om Nasjonal transportplan (NTP) for å fremme Oslo og storbyenes perspek- tiver. Ny NTP må forutsette oppnåelse av målet om halvering av klimagassutslippene fra transportsektoren og inneholde en innstramming av nullvekstmålet til et trafikkreduksjonsmål
  • Samarbeide aktivt med Akershus og senere Viken om oppfyllelse av klimamålene, siden handlinger i en kommune/ fylke påvirker naboene
  • Arbeide for at en ny nasjonal tiltaksutredning for klimakutt «Klimakur» får en god analyse av hvilken dimensjo- nering av virkemidler som må til for å nå klimamålene, og gir tydeligere statlige insentiver og krav til kommunal klimapolitikk
  • Formidle Oslos løsninger og erfaringer på klimaområdet til andre norske kommuner og byer
  • Intensivere arbeidet med å påvirke utforming av statlige virkemidler og ha dialog med regjeringen for å endre bl.a. følgende virkemidler i en mer klimavennlig retning:
    • Veibruksavgiften: Regjeringen bør innføre full sats på fossil gass.
    • CO2-avgiften: Regjeringen bør legge fram en plan for gradvis økt sats, og satsene bør ende på et nivå tilstrek- kelig til at det nasjonale målet for ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 nås. Økning av CO2-avgiften må skje uten at dette kompenseres med redusert veibruksavgift
    • Kjøpsavgifter for bil: Regjeringen bør endre disse slik at alle fossilbiler gradvis gjøres dyrere slik at sluttpunktet i 2025 sikrer 100 prosent salg av personbiler med nullutslippsteknologi
    • Enova: Regjeringen bør vurdere mer omfattende ordninger målrettet mot å nå målet om halvering av utslipp fra transportsektoren
    • Nasjonal transportplan: Regjeringen bør forutsette at det statlige målet om halvering av klimagassutslipp fra transportsektoren blir førende for ny Nasjonal transportplan, slik at prosjekter som setter dette målet i fare ikke prioriteres
    • Klimasats: Regjeringen bør videreføre Klimasats, også etter femårsperioden, og øke bevilgningene
    • Nullutslippssoner: Regjeringen må sikre handlingsrom for nullutslippssoner begrunnet i klimagassutslipp, om nødvendig gjennom forskriftsendring
    • Anskaffelser: At statens anskaffelser i Oslo skjer med nullutslippsløsninger
    • Klimabudsjett og klimalovrapportering: Regjeringen bør vurdere om det er elementer i Oslos klimabudsjett som kan brukes som modell for det nasjonale styringssystemet etter klimaloven og selve klimalovrapporteringen
    • Klimastatistikk: Regjeringen bør bidra til at den verdifulle kommunale klimagass-statistikken til Miljødirektoratet videreutvikles og forsterkes framover
    • Endre plan og bygningsloven i mer klimavennlig retning (jf. satsing 7)
    • Utvide ordningen der staten finansierer 50 prosent av større kollektivutbygginger til å gjelde flere prosjekter, blant annet Majorstua stasjon og signalanlegg på T-banen
    • Øke statens andel til store kollektivutbygginger til minimum 70 prosent
    • Prioritere midler til å redusere kollektivprisene framfor skattefradrag for bompenger o Ta investeringsbeslutning om karbonfangst på Klemetsrud

 

I tillegg vedtok bystyret å:

✔ Søke staten om å etablere en pilot med miljøsone som bare tillater utslippsfrie personbiler og varebiler.