Size: x-small
Type: color
Klimastrategi for Oslo mot 2030
2.1.2 Framskrivninger av klimagassutslipp
Cicero Senter for klimaforskning utarbeidet i 2018 en referansebane for Oslos klimagassutslipp fram mot 2030
(se figur 2, øverste linje). Denne er oppdatert med nye utslippstall fra Miljødirektoratet i 2020. En referansebane viser anslått utslippsutvikling basert på vedtatte virkemidler, befolkningsutvikling og/eller økonomisk vekst. Ciceros analyser viser at vedtatte klimatiltak og -virkemidler på nasjonalt og kommunalt nivå vil føre til en moderat nedgang i Oslos utslipp til 9700 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Vurderingene gjort i denne strategien er basert på utslipps- tall fra Miljødirektoratet for 2009-2016, publisert i 2018. Dette dokumentet er oppdatert med statistikken publisert i 2020 med oppdaterte utslippstall for 2009-2018.
Klimaetaten har videre vurdert hvordan viktige nasjonale mål og føringer vil kunne påvirke Oslos utslipp framover, hvis de gjennomføres (se figur 2, midterste linje). Analysen av effekt av nasjonale føringer har betydelig usikker- heter, men gir like fullt nyttig informasjon om hvordan utslippene i Oslo kan utvikle seg framover med nye tiltak og virkemidler.
Følgende nasjonale politiske føringer er lagt til grunn i analysen:
- Persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
- 30 prosent av godstransport over 300 km overføres fra vei til sjø og bane.
- Nye personbiler og varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. Nye bybusser skal være nullutslippskjøretøyeller bruke biogass i 2025.
- Nye tyngre varebiler, 50 prosent av nye lastebiler og 75 prosent av nye langdistansebusser skal være nullutslippskjøretøy i 2030.
- Omsetningskrav biodrivstoff til veitransport: 20 prosent innblanding i 2020.
- Omsetningskrav biodrivstoff til ikke-kvotepliktig innenriks luftfart (30 prosent innblanding i 2030).
- Utfasing av oljefyring som spisslast i yrkesbygg.
Figur 1. Klimagassutslipp i Oslo 2009-2018. Kilde: Miljødirektoratet.
Disse sju føringene er forankret i Stortinget gjennom behandlingen av regjeringens klimastrategimelding fra 2017 (Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid). Anslagene for utslipps- reduksjoner som føringene skal gi på nasjonalt nivå, er hentet fra Miljødirektoratets beregningstekniske grunnlag for meldingen. Klimaetaten har vurdert hvilken effekt føringene kan ha for Oslos klimagassutslipp.
I tillegg til de sju føringene over, er også følgende «regjeringen vil»-punkter fra regjeringserklæringen til Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet (Granavolden-plattformen) inkludert:
- Følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren, og ha et mål om 40 prosent innblanding i 2030 avhengig av teknologiutviklingen og utviklingen av alternative energibærere.
- I samarbeid med bransjen, legge til rette for at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025.
Utslippsreduksjoner som utløses ved dagens virkemiddelbruk, ligger allerede inne i referansebanen i figur 2. De ni statlige føringene over antas derfor ikke nådd med dagens virkemiddelbruk. Skal utslippsreduksjonene fra føringene utløses, så forutsetter det forsterket virkemiddelbruk både på nasjonalt og kommunalt nivå. Eksempelvis inngår målet om nullvekst i veitrafikken blant de statlige målene som er vurdert her, men måloppnåelse forutsetter at virke- midler også innføres kommunalt/regionalt (som trafikantbetaling, utbygging av kollektivtransport og tilrettelegging for gange og sykkel). Målet om at 100 prosent nysalg av personbiler og varebiler skal være med nullutslippsteknologi (el og hydrogen) i 2025, forutsetter derimot primært statlige virkemidler gjennom avgiftssystemet.
Den forventede utslippsreduksjonen ved karbonfangst på Klemetsrudanlegget (Fortum Oslo Varme AS) vil være på 200 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2024 (se figur 2 nederste linje). Dette anslaget er basert på en framskrivning av ut- slippene fra avfallsforbrenning gjort av Cicero og prognoser for husholdningsavfall, næringsavfall og importert avfall til forbrenning i Oslo. Anslaget omfatter utslippene som stammer fra den fossile komponenten i avfallet som for- brennes, i hovedsak plastavfall. I tillegg vil et slikt anlegg fange karbon som stammer fra organiske kilder. Dermed kan Klemetsrudanlegget blir «karbonnegativt», det vil si at det kan bidra til å fange og lagre mer karbon enn det slipper ut (se omtale under satsingsområde 8).
Figur 2. Utvikling i klimagassutslipp fram mot 2030, gitt ulike forutsetninger.
Samlet sett viser analysen at Oslos utslipp i 2030 kan bli redusert med om lag 72 prosent sammenlignet med 2009, forutsatt at allerede vedtatte lokale og nasjonale virkemidler blir videreført, at de ni statlige føringene over gjennom- føres, og at det bygges karbonfangst på Klemetsrud.
Denne strategien omhandler både hvordan Oslo skal bidra til å realisere utslippskutt gjennom statlige virkemidler og føringer og hvordan ytterligere utslippskutt kan oppnås lokalt for å nå målet om 95 prosent utslippsreduksjon i 2030. Oslo har til nå oppnådd en rekke klimaresultater som langt overgår resultater på nasjonalt nivå, bl.a.:
- Oslo hadde ved inngangen til 2020 en el- og ladbar-hybridandel på 27 prosent av bilparken, mens landsgjennom- snittet er på 13 prosent.
- Utslipp fra oppvarming i Oslo (som i hovedsak skyldes oljefyring) er redusert med 76 prosent fra 2009 til og med 2018, mens utslippene på nasjonalt nivå er redusert med 53 prosent.
- De samlede klimagassutslippene i Oslo i 2018 er redusert med 12 prosent siden 2009, mens utslippene på nasjonalt nivå kun er redusert med 2 prosent.
I sum indikerer disse eksemplene at Oslo, ofte i samarbeid med staten og andre regionale aktører, har lykkes i å utvikle virkemidler for utslippskutt som har fungert godt. Med minst tilsvarende vilje og evne til å iverksette nye virkemidler i det neste tiåret, bør målet om en 95 prosent utslippsreduksjon være oppnåelig. Det må understrekes at virkemidler må utvikles og iverksettes kontinuerlig i årene framover, i lys av erfaringer, nye teknologiske muligheter og nye rammebetingelser.
Det styrker videre sannsynligheten for å nå målet om 95 prosent utslippskutt, at regionen rundt Oslo også har et stadig høyere ambisjonsnivå på klimaområdet. Akershus fylkeskommune vedtok i forbindelse med behandling av Årsbudsjett 2019 og Økonomiplan for 2019-2022 i desember 2018, et mål om at «Osloregionen skal bli verdens første hovedstadsregion hvor all transport er utslippsfri innen 2030» (sak 201/18).
Det er like fullt nødvendig å understreke at målet om 95 prosent utslippsreduksjon er svært ambisiøst og vil for- utsette forsterket bruk av økonomiske, juridiske, administrative og kommunikasjonsmessige virkemidler.
Blant de største utfordringene for å nå tilnærmet null utslipp er følgende:
- Det selges fortsatt en betydelig andel personbiler med fossilt drivstoff. Gjennomsnittsalderen for bilparken i Oslo er ifølge SSB den laveste i landet (7,4 år). Siden det bare er 11 år til 2030, kan mange av bilene som anskaffes i 2019 fortsatt være på veiene i 2030. Hver fossilbil som selges, gjør det mer krevende å nå 2030-målet.
- Innen vare- og nyttetransport er innfasingen av utslippsfrie teknologiløsninger kommet kortere enn i personbil- segmentet. Det skjer nå en rask utvikling i tilbudet av løsninger for vare- og nyttetransport. En fordel er at utskiftingstakten i dette kjøretøysegmentet er raskere enn i personbilparken. Ifølge Miljødirektoratet er utskiftings- takten helt nede i 3-5 år.
- Gjennomgangstrafikken er betydelig og vanskeligere å innrette målrettede tiltak for. Her vil Oslos utslipp i 2030 i stor grad speile bilparkens sammensetning på nasjonalt nivå.
- I avfallssektoren kan nesten alle utslipp fjernes dersom en ikke brenner fossilt avfall på Haraldrud og lykkes med karbonfangst og lagring på Klemetsrud. Å få fossile fraksjoner ut av avfallsstrømmen er utfordrende, og en rekke beslutninger gjenstår før et karbonfangst- og lagringsanlegg er på plass.
- Innenfor bygg og anleggsvirksomhet er det god driv både i bransjen og i det offentlige. Næringen består imidlertid av mange små og store aktører. Utvikling av teknologi og løsninger på alle nødvendige bruksområder og utrulling av slike løsninger hos alle aktører, vil erfaringsmessig ta tid.
- Vedfyring samt biologiske prosesser i avfall og avløp skaper utslipp av klimagassene lystgass og metan, som det vil være svært krevende å eliminere fullstendig.