Group 2 Copy

Byfolk med åker på taket

Byens tak venter på folk med grønne fingre. For noen kan det bli mye mer enn en hobby.

Tekst Julie Messel Foto Julie Messel /©Brooklyn Grange Rooftop Farm

– Grønne tak er framtida, sier Anastasia Cole Plakias. Hun står på toppen av verdens største tak-gård,  Brooklyn Grange Rooftop Farm i New York City.

Her høstes det i overkant av 25 tonn grønnsaker i året. Salaten herfra kan du spise på 40 restauranter i New York, eller kjøpe på lokale markeder og i utvalgte butikker.

Gartnere, grønnsaksdyrkere, bønder og frivillige organisasjoner deltar i den ultralokale matproduksjonen – midt i Brooklyn. Organisasjonen har én gård her og én på Long Island.

– Verden trenger nye måter å produsere ren mat på. Dette er én av dem, sier Plakias og tar en neve jord. Hun løfter den til ansiktet og lukter på den friske, sorte næringsrike jorda, i asfaltjungelen New York.

Takhager er blitt en suksess i Brooklyn

Anastasia Plakias er en av grunnleggerne av Brooklyn Grange Rooftop Farm. Salaten de dyrker distrubueres til 40 restauranter i New York, blant annet den hippe Williamsburg-retauranten Roberta’s.

Takhager for framtida

I New York bor det over 8 millioner mennesker. Organisasjonen Brooklyn Grange Rooftop Farm har bestemt seg for å  gjøre business ut av ambisjonen om et mer bærekraftig samfunn. De dyrker mat på toppen av leilighetskomplekser og industribygninger, de bygger grønne rom og bidrar aktivt i lokalmiljøene.

– Vi mener at sosialt entreprenørskap kan være en mektig driver for positiv endring. Næringsliv og lokale selskaper kan og skal være bidragsytere inn i lokalmiljøene sine, sier Plakias.

For Plakias’ organisasjon handler det om å utnytte plassen bedre, bidra til biologisk mangfold, bærekraftige lokalsamfunn og øke vannabsorbering, forklarer hun. Å legge til rette for mer opptak av vann i jord er en naturlig klimatilpasning.

– Det er en kjent sak at dersom det regner mer enn 20 minutter i New York, så blir det krise. Avløpssystemet vårt tåler ikke særlig mye vann.

 

God butikk

Vi befinner oss på taket av et industribygg på 11 etasjer, i Navy Yard i Brooklyn. Området var i sin tid et viktig verftsområde i byen. Under 2. verdenskrig jobbet 70 000 amerikanere her med å bygge krigsskip. Nå huser området privat industri, skipsindustri og en takgård.

Vil lære om takhager

Besøkende har funnet veien opp på taket til industrilokalet i Brooklyn. Her er folk fra Sveits, Frankrike, Kina og Tyskland kommet for å se hvordan det kan gjøres.

15 nysgjerrige dyrkningsentusiaster er på besøk for å lære.

Fra toppen av bygningen fra 1902 skuer gjestene utover en slående utsikt, med Manhattens skyline mot nord. Det er salat og spirer av squash og vårløk på alle kanter.

– Folk betaler sykt mye for «microgreens», ler omviser Joe Ornstein, som er født og oppvokst i Brooklyn. Han gliser mens han slår håndflaten i drivhuset høyt her oppe. Penger er imidlertid ikke hovedmotivasjonen for gårdsdriften.

– Det handler om en helhetlig tankegang om at man kan gjøre mange ting som involverer ulike aktører i lokalmiljøet, og bidra til positiv uvikling for jorda vår, sier han.

 

Besøksgård

Brooklyn Grange har mottatt omlag 600 000 amerikanske dollar i offentlig støtte. Resten er blitt til gjennom private donasjoner og hardt arbeid.

Gården har ukentlig besøk fra skoleklasser i området.  Ornstein viser spirer i vekst, drivhus med grønt – sågar et hønsehus har de her oppe.

Omvisning på Brooklyns takhager

Joe Ornstein er gartner av yrke og viser rundt på Brooklyn Grange.

– Vi har mange barn og andre besøkende som kommer hit. Kanskje ser de seg rundt og tenker: «Ok, ikke så annerledes enn en park dette her.» Men så ser de hønene. Og da tenker de: «Høner? Det har vi ikke i parken vår», sier Ornstein.

Plakias og Ornstein håper at myndigheter og private investorer, eiendomsutviklere og andre aktører i store byer over hele verden også vil være med på trenden: At de skal se at grønne tak bidrar til langt mer enn lekkert garnityr på fancy New York-restauranter.

– Denne måten å tenke på byutvikling; ivaretakelse av innbyggere og matproduksjon er framtida. Det er jeg helt overbevist om, sier Plakias.

Levende by
– Det er gøy at vi som ikke har egen hage også kan dyrke
Planet, people and profit

Jorda som brukes på taket er blant annet laget av restavfall fra sopproduksjon i Pennsylvania.  Avfallet er svært næringsrikt og egner seg godt til dyrking. Det blandes med jord og resirkulerte kakaobønner(!) fra sjokoladeproduksjon i nærheten.

– Det er næringsrik jord og gir ypperlige vektsforhold for det vi dyrker her, sier Ornstein.

– Vi arbeider etter de tre P-ene: Planet, Profit and People,  men også en fjerde P – Partnership. Samarbeid på tvers av ulike grupper er svært viktig i alt vi gjør, sier Plakias. Hun setter seg ned på rekka med vårløk, for å gjøre det alle som dyker noe vet at man er nødt til å gjøre: Luke.

Levende by
Amanda (14) velger kun bievennlige blomster
Den høye hagen

Er det noen som kjenner nødvendigheten av å luke, så er det samfunnsgeograf i Oslo kommune, Romy Ortiz.

Hun arbeider med tilrettelegging av urbant landbruk i Bymiljøetaten i Oslo kommune, og har tidligere arbeidet med dyrking i byen, både hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og på Geitmyra matkultursenter.

Romy Ortiz

I 2013 skrev Ortiz rapporten Den høye hagen, om urban dyrking på tak. Rapporten viser eksempler på takhager i byer som Malmö, København og New York. Hun er ikke i tvil om Oslo har mye å gå på, og at det bare blir flere som vil dyrke på taket.

– På mange måter handler dyrking på taket om det samme som generell urban dyrking, med ett viktig tillegg: Taket må tåle det!, sier hun.

Takhager i Oslo

Eksempler på steder du finner urbant landbruk på tak i Oslo

  • Landbrukskvartalet i Gamlebyen
  • Samfunnshuset på Sagene
  • Alna senter
  • Vulkan v/Akerselva
  • Vippa ytterst på Vippetangen skal starte opp i år
Oslo skal få flere takhager og grønne vegger

Oslo kommune arbeider med en strategi for grønne tak og fasader. Den legges ut på offentlig høring i sommer. Ambisjonen er ikke beskjeden.

– Strategien fokuserer på det store potensialet som ligger i å utnytte flatene på bygg bedre. Tak kan være grønne, sosiale møteplasser, som gir menneskene i byen mulighet til dyrking, opplevelse og estetikk. Det grønne kan utformes til å håndtere nedbør så byen får mindre overvann ved kraftig nedbør. Man kan bevare biologisk mangfold ved å velge planter som hører hjemme i Oslo og som er bra for pollinerende innsekter.   Vi ser en økende interesse for dyrking i takhager. Fortetting i bysamfunn gjør at folk ser behovet for dette, sier Cecilie Bergmann, leder av klima og miljøavdelingen i Bymiljøetaten.

Urbant landbruk for et fuktigere klima

Ortiz mener det i økende grad legges til rette for takhager i nyere boligprosjekter med felles takterrasse, og så er resten opp til beboerne.

– Som klimatilpasningsstiltak er det viktig, fordi det tar opp regnvann. Vi vet at været blir våtere og naturlig opptak av regnvann blir stadig viktigere. Urbant landbruk er viktig i så måte.

– I Brooklyn snakker de om People, profit, planet and partnership. Hva tenker du om det?

– Det er elementer som er viktige for oss når vi snakker om urbant landbruk. Fra kommunens side er det viktig å få ulike kommunale aktørene til å tenke på hvordan de kan koble sammen ulike brukergrupper for å skape større effekt av det urbane landbruket. Ved siden av å bidra til matproduksjon og økt bevissthet om hvor maten kommer fra har det urbane landbruket en rekke positive sideeffekter, som for eksempel det sosiale aspektet. Det gjelder både for urban dyrking generelt og for dyrking på taket.  Vi ser også at folk trekker til felleshager for nettopp fellesskap – for å dyrke og høste sammen, sier Ortiz.

Hun sier seg enig i Plakias’ opplevelse i Brooklyn: – Fellesskapsfølelsen skal du ikke kimse av i byene.

 

Her får du tips, kurs og tilskudd for å drive urbant landbruk i Oslo