Group 2 Copy

Slik kan Oslos Klima- og energistrategi inspirere verden til de aller djerveste klimatiltakene

Oslos mål om utslippskutt er ambisiøse, men ikke større enn vi trenger fra alle industrialiserte land det neste tiåret.

Tekst Mark Watts, administrerende direktør for C40 Foto Scanpix

Dette er C40

  • C40 Cities er et nettverk av storbyer i verden som forplikter seg til å samarbeide mot klimaendringer.
  • Oslo ble med i C40 i 2012 som observatørby
  • Oslo har nå status som innovatørby i nettverket.
  • Oslo kommune er også med i flere andre internasjonale organer for samarbeid om miljøtiltak. Du kan lese om dem her.

En av C40s viktigste oppgaver er å finne fram til verdensledende eksempler på god klimapolitikk i praksis og bruke disse til å inspirere andre byer. Mange av disse eksemplene begynner som små ideer i en bys større klimastrategi. Det er kanskje ikke slik folk flest liker å bli underholdt når de flyr langdistanse, men mens mine medpassasjerer nøt filmtilbudet om bord, var jeg på min side helt oppslukt av Oslos klimastrategi. Den seiler opp som et av de mest imponerende eksemplene i sin sjanger og fortjener å bli delt i fjern og nær.

Oslos klimamål er ambisiøse på både kort og lang sikt, og blir støttet av årlige klimabudsjetter som gjør det fullt ut mulig å nå de målene som er satt. Det politiske styringssystemet i Oslo fører også til at de beslutninger og prioriteringer som tas på klimaområdet blir mye mer transparente. Hvis byen ikke er i rute på klimamålene som er satt i strategien, åpner det opp for diskusjoner om hvordan man kan flytte på midler for likevel å komme i havn.

Ambisiøse mål som forplikter

Oslo har som mål å redusere klimagassutslippene med 36 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020. Det høres ikke så voldsomt ut, og mange byer i verden satte seg lignende mål for ti og tjue år siden. Målet blir likevel imponerende sett i lys av at Oslos klimagassutslipp i 2015 lå på samme nivå som 25 år tidligere. Det betyr at Oslos byrådsleder, Raymond Johansen, har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med ti prosent hvert eneste år i sin periode.

Jeg kjenner ikke til noen annen større by der ledelsen har satt så ambisiøse mål med en kort frist som den selv har mandat til å innfri (selv om jeg gjerne tar feil).

Innen 2030 har Oslo som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent fra 1990-nivå. Det er mer ambisiøst enn de fleste andre byer. Enda mer imponerende er det at Oslo gjennomfører store klimakutt fra start, i stedet for å håpe at de største klimakuttene kan tas mot slutten av strategiperioden.

Forbrenningsanlegget på Klemetrud
Smart by
Slik kan Oslo kutte CO2-utslippene drastisk

 

Klimastrategi som utgangspunkt for budsjettet

Så er det jo selvsagt slik at handling betyr mer enn fine ord. Skal verden klare å nå togradersmålene er det begrenset hvor mye klimagasser hvert eneste land og by kan slippe ut i framtiden, ifølge C40s «Deadline 2020»-analyse. Oslos klimabudsjett gir meg tro på at byen virkelig vil levere på sine forpliktelser.

Klimabudsjettet, som ble lansert i 2017, styres av finansbyråden og er en del av de årlige budsjettforhandlingene. Det politiske styringssystemet som er på plass gjør at bystyret bare kan vedta budsjettplaner som vil gi klimakutt i samsvar med klimastrategien. Dermed får alltid byens klimamål førsteprioritet i budsjettforhandlingene.

Dette er akkurat den typen streng og nyskapende politikk som trengs fra alle myndighetsnivåer og næringsliv dersom vi skal gå en bærekraftig framtid i møte.

Etter at klimabudsjettet ble vedtatt, har byrådet gjennomført flere tiltak som vil sørge for at målene i klimastrategien nås. Oslos klimabudsjett for 2018 inneholder derfor tiltak som:

  • rushtidsavgift i bomringen, med unntak for nullutslippsbiler.
  • en fem prosents kapasitetsøkning i kollektivtrafikken på ett år.
  • en plan for fossilfri kollektivtransport i 2020.
  • utfasing av fossil oljefyring innen 2020.
  • strengere utslippskrav i kommunale anskaffelser.
  • økt satsing i byplanleggingen på å sikre klimavennlig byutvikling.

Mange av tiltakene har allerede vært en stor suksess og byen får stadig høyere ambisjoner. I 2016 ble det for første gang registrert flere reiser med kollektivtransport enn med bil.

Klimabudsjettet 2018:
Nye tiltak kreves for å nå Oslos klimamål
Verden må følge etter Oslo

Samme uke som C40 la fram en ny rapport som viste at utslipp fra vare- og nyttetransport kan øke byenes karbonavtrykk med 60 prosent, ble det klart at byråden for miljø og samferdsel vil undersøke hvordan man kan redusere klimagassutslippene fra denne sektoren innen 2030. Dette vil gjøre Oslo til en av de første byene som vil redusere det totale CO2-fotavtrykket fra byen.

Men det finnes fortsatt mange utfordringer. Oslo er i sterk vekst og de fleste nybygg føres fortsatt opp ved hjelp av forurensende dieselaggregat. Nye regler for innkjøp krever at kommunens egne byggeprosjekter er fossilfrie, men det vil bli en stor oppgave å gjøre dette universelt og enda større å redusere utslippene fra byggematerialene. Oslos byrådsleder har allerede spurt C40 om å få hjelp til å løse denne problemstillingen. En utfordring jeg aksepterte med glede.

Samtidig som Oslos klimastrategi og -budsjett bør være en ledestjerne for byer over hele verden, er byens årlige klimakutt på ti prosent omtrent det nivået vi trenger fra alle industrialiserte land det neste tiåret. Fra år 2030 trenger vi å se enda mer drastiske kutt – på omtrent 20 prosent hvert år – for at verden skal klare å nå de nødvendige klimamålene som er satt for å sikre en bærekraftig framtid.

Det som i dag er et strålende eksempel på klimapolitikk i praksis, bør med andre ord bli morgendagens «business as usual» for resten av C40-familien.

 

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på engelsk på bloggen til C40.