Group 2 Copy

Vet du hva slags plast som skal kastes i den blå posen?

I fjor kastet hver osloinnbygger i snitt 21 kilo med plastemballasje. Sjekk hvordan vi kan bli enda bedre!

Tekst Lise T. Vangerud Foto NTB Scanpix/Renovasjonsetaten/Grønt Punkt Norge

Det ble samlet inn 2694 tonn med plastemballasje i Oslo i fjor, og i snitt tre kilo mer per innbygger enn i 2016. Denne jobben, som ble gjort i hjemmene til oslofolk, er med på å spare både råvarer, energi og klimagassutslipp. Likevel havner fortsatt nesten 70 prosent av plastemballasjen andre steder enn i den blå posen. Ifølge den årlige avfallsanalysen til Renovasjonsetaten kastes kun 1/3 av den totale plastmengden fra oslohjem i de blå posene i løpet av et år. I fjor økte også mengden plastemballasje som ble funnet i restavfallet.

Portrettbilde av mann i 30-årene i Oslo sentrum.

Vet du egentlig hva som skal kastes i den blå posen? Vi spurte fem på gata. Kjenner du deg igjen?

Husk å skylle plasten

Lars Haug Andersen, overingeniør i Renovasjonsetaten

Selv om mange oslofolk er veldig flinke, og det finnes mange perfekt sorterte plastposer, er det dessverre altfor mange som bruker de blå posene til det som er tydelig restavfall. Renovasjonsetatens avfallsanalyse fra 2017 viser at av alt innholdet som ble samlet inn i blå poser, så var 21,1 prosent av vekten sortert feil. Det vil si at posen inneholdt helt andre ting enn plastemballasje.

– De som faktisk kildesorterer er veldig flinke, men det er et mål at flere skal begynne med sortering. Det er helt tydelig todelt, mellom de som virkelig følger systemet og de som kanskje aldri har begynt å bruke systemet, sier Lars Haug Andersen, overingeniør i Renovasjonsetaten.

Levende by
Se hva som skjer med den grønne posen din!
Unngå grisete bøtter

De blå posene har små hull i seg, slik at du ikke skal bli fristet til å bruke dem til noe annet enn ren plastemballasje.

– Hvis folk kun kaster ren plastemballasje i de blå posene slipper de grisete bøtter, forteller kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge, Kari-Lill Ljøstad.

Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge

For at plasten som kildesorteres skal bli til noe nytt, må den nemlig være tom for produktrester. Det vil si at plasten bør skylles i kaldt vann før den kastes, dersom den er veldig tilgriset.

­­– Det betyr ikke at man må vaske plasten helt ren. En tom salamipakke er for eksempel helt fin, og du trenger ikke vaske ut fettet som ligger igjen fra den. Det samme gjelder når du har tatt ut torsken eller laksen fra plastbeholderen, så trenger du ikke vaske den ren. Skylle den er fint, så slipper både forbruker og vi gammel fiskelukt. Men emballasje som er tilgriset, som for eksempel ketchupflaska, må du skylle før du kaster den i den blå posen, forklarer Ljøstad.

 

Sjekk hvilke produkter som ofte kastes feil i de blå posene! Ps! Fasit i bunn av artikkelen 🙂

Er emballasjen så tilgriset at du må bruke mye varmt vann og såpe for å fjerne restene, anbefaler Ljøstad deg heller å kaste den i restavfallet. Som for eksempel en boks som har stått med størknet sjokoladepålegg altfor lenge.

Det er ikke all plast som skal kastes i de blå posene – kun plastemballasje.

– Sko av plast, tannbørster, oppvaskbørster eller leker av plast skal ikke i den blå posen. Små gjenstander som disse kan kastes i restavfallet, mens større gjenstander må leveres på gjenvinningsstasjonen, sier Ljøstad.

Og ikke glem produkter som ikke er på kjøkkenet! Shampoflasken og skyllemiddelet er også emballasje, som skal kastes i den blå posen.

Tre nyttige fakta om plastsortering

  • Større mengder plastemballasje kan leveres på gjenbruksstasjonene på Haraldrud og Grønmo. Der finner du sekkestativ for innsamling av plastemballasje. I tillegg kan du levere plastemballasje på minigjenbruksstasjonene på Smestad, Grefsen, i Pilestredet park og i Sofienbergparken.
  • For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje!
  • Usikker på hvor du skal kaste avfallet ditt? Sjekk sortere.no!
Få inn rutiner på kjøkkenet

Kildesortering av plast startet som en prøveordning i Oslo for 10 år siden. Både Renovasjonsetaten og Grønt Punkt Norge mener oslofolk har store muligheter til å bli flinkere til å kildesortere plast.  Undersøkelser fra Kantar viser at det å bo i tett bybebyggelse gjør at man blir litt anonym i forhold til hva som havner i riktig eller feil dunk.

– Bor du på landet, med egen avfallsdunk, er det veldig tydelig hvem som har kastet feil. At flere deler avfallsbeholder med andre er nok en av grunnene til at Oslo er dårligere til å sortere enn andre, sier Ljøstad.

Hun tror mye handler om vilje og å få inn gode rutiner i hjemmet. – Lag et godt system, så er det like lett å sortere plastemballasje som restavfall, oppfordrer hun.

Plasten sendes til utlandet

I Oslo kastes posene – både de blå, grønne og restavfallsposene – i samme avfallsbeholder.

Avfallet hentes og fraktes videre til utsorteringsanleggene på Klemetsrud og Haraldrud. Der sorteres posene hver for seg.

– Plasten sendes så videre til et anlegg som komprimerer og lager store baller av plasten, slik at den blir lettere å transportere videre. Plast veier lite, men tar stor plass, sier Haug Andersen i Renovasjonsetaten.

 

Så lenge man ikke kaster plast i naturen eller i do, så havner det ikke i havet.

Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge

 

Etter at dette er gjort tar Grønt Punkt Norge over. Plastemballasjen blir sendt til et sorteringsanlegg i Tyskland. 33,2 prosent av plasten som ble samlet inn på landsbasis i fjor, ble til ny plast. Tallene baserer seg på innsamlingen fra Grønt Punkt Norges medlemmer, som sender ut 76 576 tonn plastemballasje på markedet hvert år. Av dette blir 32 205 tonn kildesortert av forbrukerne, og 78,9 av dette går videre til gjenvinning.

Resten er etiketter, produktrester, andre sammensatte plasttyper, fukt og lignende. Dette blir energiutnyttet gjennom forbrenning. Transporten utgjør en liten del av det totale miljøregnskapet. All transport konkurranseutsettes og miljøvennlig transport er et viktig kriterium. Der det er hensiktsmessig, brukes det tog for å frakte plasten.

Hva er konsekvensen av ikke å sortere plasten?

– Konsekvensene er at vi ikke bruker de råvarene som er tatt ut av naturen – som for plastens del er olje – så mange ganger som mulig. I stedet må det produseres fra ny olje hver gang. Dette er både dårlig ressursutnyttelse, øker klimagassutslippene og er energiintensivt. Plasten som havner i restavfallet blir energiutnyttet. Så lenge man ikke kaster plast i naturen eller i do, så havner det ikke i havet, avslutter Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

 

Dette kaster oslofolk oftest feil i de blå posene

Mat og tilgriset emballasje

Står for 5,6 prosent av det som kastes i de blå posene.

Det er ofte halvfulle ketchupflasker, rømmebeger med mye rømme igjen, smørbeger med smør, salatpose med vissen salat oppi, halvtomme påleggspakker, en vissen gulrot alene, nugattiboks med innhold. Emballasjene skal kastes i de blå posene, men må være fri for produktrester. Husk derfor å skylle dem i kaldt vann!

Annet restavfall

Står for 2,7 prosent av det som kastes i de blå posene.

Det kan være bleier, tørkepapir og kulepenner i plast. Dette skal kastes i restavfall. Små mengder tørkepapir med matrester kan legges i matavfallposen.

Avispapir, papp og kartong

Står for 1,7 prosent av det som kastes i de blå posene.

Dette skal kastes i beholderen for papp og papir. Husk å skylle melkekartonger først.

Metall

Står for 0,5 prosent av det som kastes i de blå posene.

Det er ofte drikkebokser i aluminium og telys. Bokser med pant skal pantes i en panteautomat. De som ikke har pantemerket, skal sorteres som metallemballasje. Hvis lyset er tomt for stearin, skal aluminiumsformen i metallemballasje.

Klær og sko

Står for 0,5 prosent av det som kastes i de blå posene.

Det kan være sokker, crocks, truser og gummistøvler. Disse skal sorteres som restavfall. Rene tekstiler kan også leveres til Fretex. De gjenvinner det som ikke kan gjenbrukes, også enslige sokker og utslitte truser.

Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)

Står for 0,1 prosent av det som kastes i de blå posene.

Det er oftest batterier, vannkoker ( i plast), elektronisk leketøy (som også har plast på seg). Alle produkter som går på strøm eller batteri regnes som elektrisk og elektronisk avfall. Slike produkter kan leveres gratis til forhandlere som selger tilsvarende produkter. Du kan også levere produktet gratis til kommunale mottak for EE-avfall.

Kilde: Grønt Punkt

Dette blir den gamle plasten din til

  • Ketchupflaska og isboksen kan bli til nye kasser, bokser, søppelbøtter, snøskuffer, blomsterpotter, kontorstoler og støvsugere!
  • Den brukte plastbæreposen og zaloflaska kan bli til rør, folie og slanger.
  • Yoghurtbegeret og kjøttdeigemballasjen kan bli til kleshengere og bokser.
  • Brukte drikkeflasker og den tomme rekesalatboksen kan bli til fleece-tekstiler, bildeler, folie og nye drikkeflasker.

Kilde: Loop.no/Loop Miljøskole

Thomas Horne foran grønnsaksdisk i en matbutikk.
Smarte folk
Her er forfatterkokkens beste tips for å kaste mindre mat