Group 2 Copy

Produserer kunstsnø for å redde vinteren

Hadde det ikke vært for disse kanonene, hadde det neppe vært skikurs og skiføre flere steder i oslomarka de siste vintrene. Sjekk hvordan Skiforeningen skal sikre skispor fremover.

Tekst Thomas Reinertsen Berg Foto Oda Hveem

– Jeg husker før, da vi hadde skiskolene våre borte på jordet ved Bogstad gård. Vi hadde nok slitt hvis de fortsatt lå der.

Det sier Per Gulbrandsen, løypebas i Sørkedalen, som har vært ansatt i Skiforeningen i 25 år. Han merker at snømengden og skiføre i Oslomarka ikke er hva den var. Andre fagfolk rapporterer også om at snøgrensen har trukket seg høyere opp de siste tretti årene. Skiforeningens svar er å lage kunstsnø i anlegg der de har skiskoler og i lysløyper.

– Vi driver nå kunstig snøproduksjon på åtte steder i Oslomarka, sier Espen Jonhaugen, Skiforeningens markasjef.

Per Gulbrandsen i Skiforeningen står foran en av snøkanonene i Sørkedalen.

De 25 årene han har jobbet i Skiforeningen, har løypebas Per Gulbrandsen sett at vintrene har blitt mer og mer snøfattig.

Skiforeningen, sammen med andre aktører, bidrar til drift av snøproduksjon på følgende steder: Ringkollen, Sørkedalen, Eid i Asker, Fossum i Bærum, Skullerud, Greverud i Oppegård, Sørli i Nittedal og Brovoll i Lunne.

Jonhaugen forteller at de hver vintere produserer snø til flere kilometer med skispor, men at tykkelsen på snømengden varierer. Kulden er en av flere faktorer, i tillegg spiller luftfuktighet, vindretning og temperatur på vannet inn. Som regel lar det seg ikke gjøre å produsere snø hvis det er varmere enn 3 til 4 kuldegrader. Snøproduksjonen skjer med vann fra bekker, elver eller vann, samt strøm. Det er ingen bruk av kjemikalier eller fossil brensel i snøkanonene. 

– Vi prioriterer de stedene som er mye i bruk, ikke minst anleggene der vi har skiskoler for barn ­– vi underviser jo ti tusen barn i året, sier han, og legger til:

– Det er helt åpenbart at det har skjedd noe med snøen. Målinger fra 1800-tallet og til i dag viser jo at pilen peker nedover med tanke på antall dager med mye snø, sier Jonhaugen.

Tre uker kortere vinter

Gustav Bjørbæk er pensjonert statsmeteorolog. Han arbeider fremdeles med statistikken som viser hvor mange gode skidager det er i løpet av en vinter, og oppsummerer hvert år sesongen for Skiforeningen. Statistikken strekker seg helt tilbake til 1896, og viser hvor mange dager i løpet av januar det har vært 25 centimeter snø på Bjørnholt i Nordmarka. Tendensen frem mot 2017 er entydig.

– Klimaendringene er i gang. Muligheten til å gå på ski har minket betydelig de siste tretti årene, konstaterer Bjørbæk.

 

Heldigvis har kompetansen vår når det gjelder å lage kunstig snø økt de siste årene, og utstyret har blitt bedre.

Espen Jonhaugen, Skiforeningens markasjef

 

– På Blindern, der Meteorologisk institutt ligger, har vinteren blitt tre uker kortere i løpet av den perioden. Det blir færre og færre gode vintre.

Statistikken viser at med unntak av 1925, ligger januarmånedene helt uten skiføre på Bjørnholt i 1989, 1992 og 2005. Den viser også at antallet dager i løpet av januar uten skiføre var lavt både i 1990, 1993, 1996, 1998, 2000, 2002, 2004, 2007 og 2009.

– I tillegg blir jo også isen på vannene dårligere. Den går tidligere opp om våren enn den pleide, sier Bjørbæk.

Krever ikke mye snø 

Skiforeningen har nyss laget rapporten «Jakten på skiføret. Hvordan sikre skiløyper og skimuligheter i snøløse og snøfattige vintre?». Utgangspunktet var den usikre snøsituasjonen: Hvordan kan foreningen tilby skiløyper også i fremtiden? Målet var å gi Skiforeningen et best mulig grunnlag for arbeidet med sikte på å møte klimautfordringene frem til 2050.

– Heldigvis har kompetansen vår når det gjelder å lage kunstig snø økt de siste årene, og utstyret har blitt bedre, forteller Jonhaugen.

– I dag klarer vi å levere et bedre tilbud med lite snø enn tidligere.

Et av forslagene i rapporten er det de kaller «tilførselsløyper» – løyper med kunstsnø fra populære utfartssteder som Bogstad, Sognsvann og Hammeren, som ligger så lavt at det kan være nødvendig å skjøte dem på de snøsikre områdene.

– Rapporten konkluderer med at vi trenger et godt løypenett som krever lite snø, sier Jonhaugen.

En rød snøkanon produserer snø i Sørkedalen.

Snøproduksjonen skjer med vann fra bekker, elver eller vann, samt strøm. Det er ingen bruk av kjemikalier eller fossil brensel i snøkanonene. Foto: Magnus Nyløkken/Skiforeningen

Planlegger hvor de legger snøen

Dette innebærer blant annet å planere ut enkelte sentrale løyper slik at man i størst mulig grad kan dra nytte av den natursnøen som kommer. Et annet tiltak er at løypene i fremtiden legges der det er minst fare for værmessige påvirkninger. Ved for eksempel å legge løypa utenom solhellingen, kan man gjøre det mulig å forlenge skisesongen, heter det. I tillegg anbefales det å legge om løyper som i dag går over vann. Rapporten foreslår også å videreutvikle konseptet med skibusser til mer snøsikre steder.

– Vi forbereder oss på lite snø, og har som målsetning å fortsatt være best, sier Jonhaugen optimistisk.

På spørsmål om det ikke blir dyrt i det lange løp å lage store mengder kunstig snø, svarer han:

– Heldigvis har vi hatt veldig god medlemsrekruttering de siste ti årene. Vi har økt med nesten 50 prosent. Det er vår viktigste inntektskilde, og hver eneste krone går videre til jobben der ute. I tillegg har vi gode venner i næringslivet og kommunene. Derfor tror vi at vi er rustet for å klare det, avslutter Jonhaugen.