Group 2 Copy

– Jeg forstår at det kan være tøft med endringer

Det sier Klimaetatens kommunikasjonssjef Merete Agerbak-Jensen. Den tidligere Høyre-byråden og livslange Oslo-patrioten mener belønningen blir en bedre by å bo i.

Tekst Sissel Fantoft Foto Hans Fredrik Asbjørnsen

Merete Agerbak-Jensen har de fem siste årene vært kommunikasjonsdirektør i UNICEF. 1. september begynte hun i jobben som kommunikasjonssjef i Klimaetaten. Hun har lang erfaring som oslopolitiker, blant annet som byråd for miljø og samferdsel, og for byutvikling. Hun har også vært vararepresentant for Høyre på Stortinget, kommunikasjonsdirektør i Avinor og informasjonsdirektør i Oslo Sporveier.

– Jeg har drevet mye med politikk, og det området som alltid har interessert meg mest er miljøpolitikk i bred forstand. Kollektivtrafikk er hjertebarnet mitt, det er gøy rent teknisk samtidig som et godt utbygd kollektivtilbud gjør byen bedre, sier hun.

Agerbak-Jensen vokste opp på Grefsen og Årvoll, og bor nå midt i byen.

– Jeg er ganske urban av meg, og glad i bylivet. Jeg liker at Oslo er en storby som bare blir bedre og bedre å bo i, sier hun.

Klimaetaten ble etablert 1. juli 2016 og er den nest yngste etaten i Oslo kommune. Bare Fornebubanen, som ble opprettet 1. januar i år, er nyere.

– Jeg føler at det vi driver med er stort og viktig, og det er gøy å være med og bygge opp en etat fra grunnen av. Vi har ingen nedarvet kultur eller gamle vaner som sitter i veggene, sier hun.

 

En hovedoppgave for Klimaetaten er å være en pådriver ovenfor andre kommunale etater, næringslivet og byens befolkning slik at vi sammen når klimamålene.

Merete Agerbak-Jensen

 

Eget klimabudsjett

I fjor sommer ble Klima- og energistrategien for Oslo behandlet i bystyret. Det er bred enighet om at Oslo skal redusere sine klimagassutslipp med 95 prosent innen 2030, og være klimanøytral i 2050.

– Det er ambisiøse mål. En hovedoppgave for Klimaetaten er å hjelpe andre kommunale etater, næringslivet og byens befolkning slik at vi sammen når disse målene. En annen hovedoppgave er å holde orden på klimabudsjettet. Oslo kommune fikk sitt første klimabudsjett i 2016, og det er unikt å ha et eget klimabudsjett som en del av det ordinære kommunebudsjettet, forteller Agerbak-Jensen.

Hensikten med klimabudsjettet er at alle enheter i kommunen er ansvarlige for sin del av klimagassreduksjonen. De ulike tiltakene regnes på både i effekt og i kostander.

Her kan du se miljøbarometeret som viser utviklingen i tall og figurer.

– Klimaetatens oppgave er å holde oversikten over klimabudsjettet. Det er fornuftig å samle dette på ett sted som kontinuerlig ser på helheten. Mange etater er involvert i de ulike tiltakene, og vi har helhetsperspektivet, sier hun.

Transport, bygg og byggeplasser, avfall og energi er de fire største områdene.

– Kommunale virksomheter kontrollerer ikke mer enn fire prosent av utslippene, derfor må både byens innbyggere og næringslivet være med og gjøre jobben hvis vi skal nå klimamålene, sier Agerbak-Jensen.

I dag utgjør de totale klimagassutslippene i Oslo kommune 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Målsettingen er å redusere utslippene med 36 prosent i 2020, 50 prosent snarest mulig etter 2022, og altså 95 prosent i 2030.

– Byrådets mål om 50 prosent reduksjon i 2020 måtte forskyves, fordi Stortinget først vil behandle spørsmålet om CO2-rensing på Klemetsrudanlegget i 2019, slik at et renseanlegg tidligst vil stå klart i 2022, sier Agerbak-Jensen.

Klimabudsjettet 2018:
Nye tiltak kreves for å nå Oslos klimamål
Bedre kollektivtilbud

For å nå klimamålene må alle bidra.

– Vi oppgraderer byen med klimatiltakene – det blir rett og slett en bedre by å bo i. Vi får mer pusterom, mer plass til fotgjengere og syklister og et bedre kollektivtilbud. Jeg har forståelse for at det kan være tøft med endringer, men ofte viser det seg at selv om det er motstand mot endringer når de blir lansert, så fører de til en forbedring for fellesskapet. Bare se på røykeloven – det var mange som protesterte vilt da den kom, men så gikk det ganske så smertefritt, sier hun.

I dag er bompenger et tema som skaper heftig debatt blant mange osloborgere.

– Det er fortsatt mange som tror at bominntektene går rett til bykassa, men det stemmer ikke. Minst 73 prosent av bominntektene i Oslo og Akershus samlet skal gå til å utbedre kollektivtrafikken, samt noe til sykkelvei. I Oslo går hele 95 prosent av inntektene til dette de neste fire årene, og det er store prosjekter på gang som hele byen vil ha glede av, sier Agerbak-Jensen.

Bominntektene skal brukes til ny sentrumstunnel for T-banen, nye trikkeskinner og -holdeplasser, Fornebubanen, bane på Nedre Romerike og en rekke andre prosjekter i Oslopakke 3.

Takket være bompenger kan Mads Nygård ta t-banen til og fra jobb.
Smart by
Her brukes bompengene

– Med disse tiltakene vil alle som bor i Oslo få et kollektivtilbud som er enkelt å bruke og med høy frekvens. Man slipper å stå i bilkø og lete etter parkeringsplass. I stedet for å bruke penger på å kjøre og på parkering, så man kan spare mye penger på å reise kollektivt, sier hun.

– Det har vært bred tverrpolitisk enighet i bystyret i mange år om å bygge ut kollektivtilbudet i byen. Det gir resultater: Biltrafikken har hele tiden flatet ut mens kollektivandelen har økt. I fjor nådde vi en milepæl da kollektivandelen var 50,9 prosent og for første gang større enn bilandelen. Det er unikt i verdenssammenheng, legger hun til.

Oslo i verden
Oslo blir Europas miljøhovedstad
Verdens elbil-hovedstad

Kommunen jobber aktivt mot næringslivet, blant annet med klimasamarbeidet Næring for klima, hvor 87 bedrifter nå er med.

– De forplikter seg for å jobbe for gode klimaløsninger på sin arbeidsplass. Næringslivet er avgjørende for at vi skal nå klimamålene, men også den enkelte innbygger kan bidra ved å gjøre små, enkle grep i hverdagen. Innen alt fra gjenbruk til sykling, sier hun.

Klimaetaten har også ansvar for forvaltning og drift av Klima- og energifondet.

– Det er stor interesse for støtteordningene vi tilbyr der, til alt fra støtte til el-lastesykler til ladeinfrastruktur. Siden juni har vi gitt 171 tilsagn til borettslag og sameier som ønsker å bygge ladeinfrastruktur, noe som muliggjør 5000 ladepunkter, legger hun til.

 

Et overveldende flertall av både befolkning og næringsliv er positive til klimamålene.

Merete Agerbak-Jensen

 

At oslofolk endrer sin atferd er også andelen elbiler en bekreftelse på. I september utgjorde rene elbiler hele 41 prosent av nybilsalget i byen.

– Oslo er verdens elbil-hovedstad. Selv om vi er et lite marked gjør den høye andelen elbiler at bransjen ser til Norge. Nissan valgte for eksempel å legge europalanseringen av nye Nissan Leaf til Oslo, med hele toppledelsen i selskapet og 150 internasjonale journalister på plass, sier Agerbak-Jensen.

At Oslo er kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019 vil også skape oppmerksomhet for byen.

– Det er en fin mulighet til å vise frem hva vi har fått til allerede, og videre planer. Det kommer til å bli mange konferanser og mye aktivitet, og dette er en mulighet hele byen må benytte seg av, sier hun.

I januar 2017  ble det gjennomført en befolkningsundersøkelse for å undersøke hvordan oslofolk stiller seg til klimamålene.

– Den viser at et overveldende flertall av både befolkning og næringsliv er positive til klimamålene. Spesielt blant unge mennesker er oppslutningen enorm. Det gir grunn til optimisme for at vi gjennom felles innsats skal klare å nå klimamålene, sier Merete Agerbak-Jensen.