Group 2 Copy

Dette vil det koste i de nye bommene

Både bilister og kollektivreisende må betale mer for de store samferdselsprosjektene i Osloregionen. Likevel kan noen kjøreturer bli billigere enn i dag.

Tekst Nils Gelting Andresen Foto Fartein Rudjord

Bomringen har vært viktig for å få finansiert de store samferdselsutbyggingene i Oslo og Akershus siden 1990. Samtidig sørger bominntektene også for et økt tilbud i kollektivtrafikken, som for eksempler flere bussavganger på Romerike og driften av Kolsåsbanen. De neste årene står store prosjekter som ny E18 Vestkorridoren, utvidelse av RV4 Kjul – Rotnes, Fornebubanen, ny sentrumstunnel for T-banen og en baneløsning på Nedre Romerike for tur. Samtidig fullføres Follobanen. To tredeler av regningen på 45 milliarder kroner over fire år tar staten, fylkene og grunneiere. En tredel skal komme fra bompenger. Derfor har flertallet av politikerne i Oslo og Akershus blitt enige om en økning av takstene.

Les mer:

Dette brukes bompengene til. For Mads førte det til at han flyttet.

Takket være bompenger kan Mads Nygård ta Kolsåsbanen til og fra jobben i Oslo.

Mads Nygård sier han er evig takknemlig for at bominntektene har sørget for både bygging og drift av Kolsåsbanen. Den tar han mellom huset på Kolsås og jobben på Majorstua hver dag.

Flere må betale

I oktober kom første endring. Nå koster det mer å kjøre inn i Oslo i rushtiden og hvis bilen forurenser. Også de kollektivreisende må spytte i litt ekstra til oppgraderingene. I 2018 blir Ruter-billettene i snitt cirka fem prosent dyrere. Fra 1. mars 2019 må flere Oslobilister  belage seg på å betale, også elbilister. Det kommer nye bommer ved bygrensa mot Romerike og Follo, sammen med bommer som fanger opp trafikk mellom øst og vest i Oslo. Formålet er en mer rettferdig fordeling av byrdene mellom bilistene.

Bompengeinnkrevingen sikrer finansiering til utbygging og drift av kollektivtilbudet og veiutbygging, sammen med betydelige bevilgninger fra stat, fylke og kommune.

Anette Solli

Siden bomringen kom i 1990 har bilister som bor utenfor ringen, men kjørt inn i byen daglig, måttet punge ut. Bilister som har bodd og kjørt innenfor ringen har sluppet. I dag passerer om lag halvparten av alle bilturer i Oslo en bom. Etter at de nye bommene er på plass vil det gjelde tre av fire turer. Bilister fra Romerike og Follo blir også likebehandlet med dem fra Asker og Bærum, som har passert egne bommer på grensa til Oslo siden 2006.

…men ikke dobbelt så mye

Fra samme tidspunkt blir det også to-veis innkreving i bommene, unntatt de ved bygrensa. Du registreres altså både fram og tilbake. Til gjengjeld blir takstene i hver bom halvert, og du betaler bare én gang innenfor en time i dagens Osloring og de indre bommene, uansett hvor mange av dem du passerer. For noen kjøreturer kan det til og med bli billigere enn i dag, forklarer Terje Rognlien i Oslopakke 3-sekretariatet.

– Hvis jeg, som bor på Smestad, skal besøke noen på Grorud, må jeg i dag betale i bommen ved Gaustad på Ring 3 først, og så i bommen på RV4 ved Linderud på hjemturen. Utenom rushen vil et sånt besøk koste meg til sammen 88 kroner i dag med en vanlig bensinbil. Etter 1. mars 2019 blir summen 44 kroner, selv om jeg passerer flere bommer hver vei, så lenge det skjer innen en time i hver retning.

For en dieselbilist fra Ski blir regnestykket slik tur/retur Oslo sentrum, hvis begge kjøreturer skjer i rushen:

  • Kr. 29,50 ved bygrensa mot Oslo
  • Kr. 29,50 inne i byen, uansett hvor mange bommer som passeres
  • Kr. 29,50 på vei hjem fra sentrum.
  • Kr. 00,00 ved passering bygrensa tilbake.
  • Til sammen kr. 88,50
Oslo i verden
Derfor har rushtidsavgift vært en suksess i Stockholm

Anette Solli, fylkesordfører i Akershus (H)

 

Forklarer økningen

Både de nye takstene og de nye bommene har møtt protester. Fylkesordfører i Akershus, Anette Solli fra Høyre, forklarer hvorfor takstene endres nå: – For å kunne utvide og forbedre kollektivtilbudet er det nødvendig med finansiering. Økte inntekter fra bompengesystemet er nødvendig for å finansiere bl.a. Fornebubanen, ny sentrumstunnel og baneløsning på Nedre Romerike. Det er også slik at kapasiteten i kollektivtilbudet forbedres kontinuerlig. For eksempel ble busstilbudet på Nedre Romerike styrket fra 8. oktober med flere busser og hyppigere avganger, sier Solli.

– Hvorfor må bilistene betale en så stor andel av disse utbyggingene?

– Bompengeinnkrevingen sikrer finansiering til utbygging og drift av kollektivtilbudet og veiutbygging, sammen med betydelige bevilgninger fra stat, fylke og kommune. Samtidig er bompengesystemet et virkemiddel for å redusere klimautslipp, bedre lokal luftkvalitet, redusere støy og å bedre framkommeligheten, fremholder Anette Solli.

Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i NAF

Ønsker en annen betalingsmodell

NAF er ikke prinsipielt i mot køprising og miljødifferensiering. Organisasjonen mener likevel at bilistene må ta en for stor del av regningen. – Økningen vi så 1. oktober var voldsom og ga folk liten tid til å tilpasse seg. Det tar tid for en husholdning å finne rom til å skifte ut familiens bil, og det kan ta litt tid å omstille seg til et nytt transportmiddelvalg og dermed en annen hverdagslogistikk, sier informasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF. – Dessuten er det i bunn og grunn en målkonflikt mellom politikernes ønske om å redusere biltrafikken samtidig som de mener at den samme biltrafikken skal bære hoveddelen av finansieringen.

– Hva er alternativet for å få finansiert de store samferdselsprosjektene som står for tur i Osloregionen?

– Først og fremst mener NAF at vi må utrede et system med såkalt satellittbasert veiprising, hvor man betaler for hvor, hva og når man har kjørt. Det vil bli mer rettferdig og forståelig for bilistene. Uansett mener vi at både stat, fylke og kommuner må ta et større finansielt ansvar for at transportsystemet skal fungere og at nødvendige utbygginger og investeringer gjøres til rett tid. Det må dessuten gjøres en innsats for å få til såkalt grunneierbidrag. Det vil si at private selskap som får en verdiøkning på sine eiendommer som følge av et bedret transporttilbud, også blir med på å finansiere dette, fortsetter Sagedal.

Dette blir bomprisene for lette kjøretøy fra 1. mars 2019. Merk at de er oppgitt i 2016-kroneverdi, så de blir indeksjustert før innføringen. Akkurat som med Ruter-billetten er det «fri overgang» innenfor en time mellom Oslo bomring og de indre bommene. Hydrogenbiler er helt fritatt. Rabatten for bombrikke øker fra 10 prosent til 20 prosent.

Bygrensa, envegs betaling, mot byen

5 - Nullutslipp, utenom rush
10 - Nullutslipp, rush
20 - Bensin, utenom rush
26 - Bensin, rush
24 - Diesel, utenom rush
29 - Diesel, rush

Oslo bomring (dagens), tovegs betaling, timesregel

5 - Nullutslipp, utenom rush
10 - Nullutslipp, rush
20 - Bensin, utenom rush
26 - Bensin, rush
24 - Diesel, utenom rush
29 - Diesel, rush

Indre ring, tovegs betaling, timesregel

4 - Nullutslipp, utenom rush
8 - Nullutslipp, rush
16 - Bensin, utenom rush
20 - Bensin, rush
18 - Diesel, utenom rush
22 - Diesel, rush

Takket være bompenger kan Mads Nygård ta t-banen til og fra jobb.
Smart by
Her brukes bompengene