Group 2 Copy

Prøv en sykkeltur i urskogen midt i Oslo

Dypt nede i et juv, midt i tykkeste sentrum, ligger en naturskatt og venter på deg: Turveien gjennom Svartdalen ved Alnaelva byr på en av byens eldste og mest frodige naturmiljøer.

Tekst Marianne Alfsen Foto Fredrik Naumann

– Det ser ikke så mye ut som skog her, da, kommenterer Agnes (10) i det vi går av T-banen på Brynseng, og møtes av betong og bygninger, asfalt og graffiti.

St. Hanshaugen-jenta og jevngamle Iben fra Grünerløkka er blitt lovet sykkeltur gjennom en mystisk, gammel skog, midt i oslogryta. Vi triller ut av stasjonen, ned bakken og inn på Alnastien langs Alnaelva – som for få år siden lå utilgjengelig og forurenset, gjemt og glemt. Og der er den: En dypgrønn oase, skjult i et dalsøkk mellom togspor og boligblokker.

Bli med på sykkeltur gjennom Svartdalsparken, og opplev urskog midt i byen. Se videoen her!

Sykkeltur forbi fossefall

Siden årtusenskiftet har Alnaelva fått tidenes ansiktsløftning. Elveløp og fossefall som ble lagt i rør for å gjøre plass til en voksende by, er igjen hentet frem i lyset. Langs elvebredden fra Lillomarka og helt ned til Kværnerbyen, har kommunen etablert turveier og parker, dammer og broer, lekeplasser og treningsparker. Resultatet er en av hovedstadens flotteste friluftslivsområder, langs en vannvei som byr på 1000 år med kulturhistorie og unik natur. Her kan du gå og løpe, sykle og klatre, utforske og oppdage. Eller bare være.

Klimafunksjon

Oslogryta er gjennomrisset av 10 hovedvassdrag, med tilsig fra hundrevis av sideelver og bekker. De siste 20 årene har stadig flere blitt hentet frem i lyset, etter å ha blitt ledet i rør for å gjøre plass til en voksende by. De blå årene utgjør i dag en naturskjønn og funksjonell byvev – som har en viktig klimajobb: De leder regnvannet ut i fjorden, så det ikke fosser i gatene, havner i byens kjellere eller skyller miljøgifter ut i elver og fjord. Og det blir stadig viktigere, ettersom klimaendringene gir hyppigere regn og kraftigere byger. Ifølge kommunedelplanen for Alna miljøpark, skal resten av Alna og mange viktige sideløp åpnes og oppgraderes innen 2020.

En tidsreise fra middelalderen

– Det er jo ikke noe fint med en by der det bare er hus og fabrikker, uten noe i mellom, sier Agnes, og setter fornøyd utfor den første bakken ned i Svartdalen mellom Bryn og Kværnerbyen – den nederste delen av den totalt 14 kilometer lange Alnastien.

– Hvis man bor i en by er det fint å komme til steder som dette og få seg en pause. Da blir man klar for alt som kan skje. Her kan du gå tur både med hunden og deg selv, mener Iben.

Og dette er ikke en hvilken som helst skog, det er en urskog. Eller «skog som har vært her veldig, veldig lenge, som ingen har gjort noe med,» som Agnes uttrykker det, etter å ha lest informasjonstavlen ved inngangen til dalen.

En tur gjennom Svartdalen er en tidsreise – tilbake til middelalderen og Oslos spede begynnelse. Skogmiljøet gir et blikk inn i hvordan det så ut her før Oslo ble en by. Nede i det frodige juvet er det fortsatt lett å glemme at man er midt i Norges mest tettbefolkede strøk.

Naturen styrer selv

– I Svartdalen er det naturverdier av nasjonal betydning, hvor deler er kartlagt som naturtype med A-verdi. Mer verdifullt blir det ikke, forteller vassdragsforvalter Terje Laskemoen i Bymiljøetaten.

Alnaelva

Alna er med sine 15 km Oslos lengste elv. Den starter i Alunsjøen i Lillomarka i vest og Svartjern i Skedsmo, som etter hvert blir Tokerudbekken fra Skillebekk. På sin ferd gjennom Groruddalen, får den selskap av flere titalls sidebekker, før den ender i rør nederst i Svartdalen og ledes gjennom kulverter og fjelltunnel ut i fjorden ved Lohavn.

Blant gråor og ask, alm og spisslønn, bjørk og mandelpil, furu og gran lever også rådyr, grevling, rev, mink, ekorn, ja til og med elg er sett her. Det yrer av fugleliv og vegetasjonen under trekronene og i de bratte liene er rik og variert. Og akkurat nå er rumpetrollene blitt til små frosker. Byskogen i Svartdalen er faktisk hjem for flere rødlistede dyr, planter og sopp – arter som er utrydningstruede i Norge.

– Med lyden av vannet i bakgrunnen føles det nesten som å være i en regnskog, sier Agnes, og hopper av sykkelen for å studere en mosegrodd trestamme, som har lagt seg i bro over den brusende elven. Der får den ligge og råtne, og bli hjem til insekter. For i Svartdalen styrer naturen selv. Bare nedfallstrær som sperrer turveien eller lager propp i elva blir fjernet.

De har kanskje bare hørt om Groruddalen som et sted der det er problemer. Da kan en tur langs Alnastien bidra til et nytt syn på Østkanten.

Vidar Berget, leder i Alnaelvas venner

Sakte sykkeltur gjennom urskogen

– Man bør ikke sykle så fort her, for det er så mye å se på. Kjempegamle trær og sopp, for eksempel, sier Iben.

– Og kulturminner, som er gamle ting vi ikke bruker lenger, men som er fine å ta vare på, supplerer Agnes.

– De er litt som sidene i en historiebok.

Her er det nemlig rester av gamle bygninger fra den gang Oslo var en industriby – som Johan Petersens Linvarefabrik nedenfor Brynseng stasjon og Nygaard fabrikker ved Etterstad. Langs enkelte partier er stien dessuten full av gamle, knuste teglsteiner fra de gamle teglverkene som lå langs Alna.

– Om man leter litt i skogen, kan man også finne rester av turbiner og vaggevogner, som ble brukt til å frakte leire til teglverkene, forteller Vidar Berget. Han leder Alnaelvas venner, en forening tilknyttet Oslo Elveforum, som siden 1999 har jobbet for å gi nytt liv til byens blå årer.

En viktig ressurs

– Langs hele Alna er det en fantastisk natur som ingen kan tro er der før man ser den selv, mener Berget.

– Jeg tror mange blir overrasket når de opplever Alnaelva første gang, særlig de som bor andre steder i byen. De har kanskje bare hørt om Groruddalen som et sted der det er problemer. Da kan en tur langs Alnastien bidra til et nytt syn på Østkanten, fortsetter han.

– Alnaelva generelt og Svartdalen spesielt er virkelig en ressurs, som for få år siden var mindre tilgjengelig og kanskje ikke så kjent, supplerer Terje Laskemoen.
Og jentene?

– Vi synes flere barn bør få dra på tur hit, sier de.

 

Deler av strekningen i Svartdalsparken er midlertidig stengt. Følg skiltet omvei, så får du likevel med deg store deler av parken. 

 

 

Turgåere i Svartdalsparken

Marthe Mortensen (36), Etterstad

Svartdalen er en spennende plass, en bortgjemt oase midt i byen. Jeg tror det er mest folk som bor i nærheten som kjenner til området. Selv bruker jeg Svartdalen både til trening og til å gå tur med barna og hunden.

Francoise Halvorsen (54) og Isabel Halvorsen (20), Etterstad

Det betyr alt å ha et slikt område nær der vi bor. Vi bruker Svardalen mye til å gå tur, og nyter det grønne rundt oss. Her får vi et lite stykke natur i hverdagen, uten at vi må bo på landet.

Astrid Bistrup (29), Emmanuel Kapurwa (27) og Elias (1)

Det er viktig for oss å ha tilgang til grøntområder rett utenfor stuedøra. At Svartdalen ligger så nær, er noe av det som gjør det så fint å bo i Kværnerbyen. Det er jo til og med urskog her, urørt skog, midt i oslogryta!