Group 2 Copy

Sammen skal vi oppgradere Oslo

I 2030 vil Oslo være en langt bedre versjon av den byen vi kjenner i dag. Oslo skal bli en by med friskere luft, bedre helse og et yrende byliv. Velkommen til vår tids største oppgradering av byen.

Tekst Heidi Sørensen Foto NTB Scanpix

Heidi Sørensen

Direktør i Klimaetaten

Vi lever i miraklenes tid. Det var i hvert fall det jeg tenkte første gang jeg tok med meg datteren min som stupte uti fjorden fra kaia på Sørenga, mer enn 25 år etter at jeg var med og tok vannprøver på nesten nøyaktig samme sted. Da var det lite som innbød til bading. Prøvene fastslo at et mer forurenset havnebasseng fantes knapt. Som leder i Natur og Ungdom var jeg med å slåss for opprensing i årevis. At stedet der prøvene ble tatt skulle bli hovedstadens mest populære badested, våget vi ikke engang drømme om. Nå vet vi at det nytter. Oslos ambisiøse klimamål gir oss en historisk mulighet til å gjøre Oslo til en bedre, mer levende og tryggere by for alle.

For de som ikke allerede er klar over det: Det investeres mye engasjement og store penger i å oppgradere byen. Klimaarbeidet skal bidra til at hovedstaden blir en ny og bedre utgave av seg selv. Derfor snakker vi ikke bare om grønn omstilling. Vi snakker om en omfattende oppgradering av byen. Det vil kreve noe av oss alle. Men først og fremst er investeringene som gjøres nå en fantastisk mulighet til å skape bedre kollektivtrafikk, mindre køer, nye forretningsmuligheter, mindre støy, tryggere skoleveier, nye grøntområder, finere byrom, vakrere fjordby og friskere luft.

Menneskelig å mislike endringer

Mange av tiltakene som skal bidra til å redusere klimagassutslipp og redusere forurensning vil gripe direkte inn i hverdagen vår. Selv når historien uomtvistelig viser at forandring er til det bedre, vet vi at endringer som berører folk som følge av politiske beslutninger ofte skaper motstand. Enten fordi endringen oppleves å ha negative praktiske følger eller fordi man er prinsipielt uenig.

 

Det er menneskelig å mislike endringer. Det er lett å glemme, men motstanden var stor da Karl Johans gate skulle bli gågate, da E18 skulle fjernes fra Rådhusplassen og da Akers Mek skulle bli Aker brygge.

Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten

 

Skal vi nå målene om å bli klimanøytral og klimarobust innen 2030, må store deler av byens befolkning og næringslivet forberede seg på å ta del i små og store endringer. Det er menneskelig å mislike endringer. Det er lett å glemme, men motstanden var stor da Karl Johans gate skulle bli gågate, da E18 skulle fjernes fra Rådhusplassen og da Akers Mek skulle bli Aker brygge. På samme måte som det er vanskelig i dag å tenke seg hvordan Oslo hadde vært uten disse endringene, vil det om noen år være vanskelig å tenke seg Oslo uten de oppgraderingene vi gjør med byen nå.

Ingen moralsk pekefinger

For folk flest handler endringene byen skal gjennom om langt mer enn kutt i klimautslipp. De største og mest krevende endringene skjer for bilister. Skal vi lykkes å bygge en mer effektiv, trivelig og renere by må folk være forberedt på at det vil bli vanskeligere å kjøre bil i sentrum. Men vi kan ikke be folk parkere bilen dersom det ikke finnes gode alternativer. Derfor rustes hele kollektivsystemet opp samtidig som kommunen gjør det enklere å parkere bilen i hverdagen eller for godt. Kommunen har ulike virkemilder og tiltak for å iverata de som berøres av endringene, enten det handler om å legge om familielogistikken eller bytte ut oljefyren.

Hele byens prosjekt

Det er bred støtte bak Oslos klimamål og klimastrategi. 76 prosent av innbyggerne sier det er viktig å nå målene og 70 prosent av byens bedrifter har miljø og klima som del av sin forretningsstrategi. Dette er hele byens prosjekt. Oppgraderingen vil gi oss som arbeider og lever her friskere luft, bedre helse, et yrende byliv. Og gleden over å kunne bade i indre Oslofjord.